eg

Frå Wiktionary - den frie ordboka
Gå til: navigering, søk

Nynorsk[endre]

Ordsoge 1[endre]

Frå norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.

Pronomen[endre]

eg (objektform meg)

  1. personleg pronomen, første person eintal
    Eg kjem ikkje i morgon.
Omsetjingar[endre]
Sjå òg[endre]

Ordsoge 2[endre]

Substantiv laga ut av eg.

Substantiv[endre]

eg n (bunde eintal eg-et, ubunde mangtal eg, bunde mangtal eg-a)

  1. eins eigen person, eins personlegdom, karakter
    Finne sitt rette eg.
    Eg-et og omverda.

Dansk[endre]

Substantiv[endre]

eg c

  1. eik (tre)

Bøying[endre]

en eg - egen - ege - egene

Eksempel[endre]

  1. egen er det ældste træ i skoven

Etymologi[endre]

Frå gammaldansk eik (samme som norrønt eik), opphavleg frå urgermansk aiks. Den indoeuropeiske rota med same tyding, derwo-/dreu- har vorte til ordet tre (planten).

Nederlandsk[endre]

Substantiv[endre]

eg f

  1. ei harv, reiskap nytta til å smuldre og jamna jorda etter pløying

Bøying[endre]

eg - eggen

Færøysk[endre]

Pronomen[endre]

eg

  1. personleg pronomen, første person eintal

Bøying[endre]

eintal[endre]
  • første person: eg (subjekt) - meg (objekt) - mær (dativ) - mín (genitiv)
  • andre person: (subjekt) - teg (objekt) - tær (dativ) - tín (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum (dativ) - hansara (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennara (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: tað (subjekt og objekt) - (dativ) - tess (genitiv)
Fleirtal[endre]
  • første person: vit (subjekt) - okkum (objekt og dativ) - okkara (genitiv)
  • andre person: tit (subjekt) - tykkum (objekt og dativ) - tykkara (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: teir (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: tær (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: tey (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)

Eksempel[endre]

  1. Eg eti døgurða - eg et middag

Andre former[endre]

jeg (dialekt)

Etymologi[endre]

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.

Slektsord[endre]

jeg (dialekt)

Islandsk[endre]

Pronomen[endre]

eg

  1. forelda form av ég, det personlege pronomenet for første person eintal

Bøying[endre]

eintal[endre]
  • første person: ég, eg (subjekt) - mig, mik (objekt) - mér (dativ) - mín (genitiv)
  • andre person: þú (subjekt) - þig, þik (objekt) - þér (dativ) - þín (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum, hánum (dativ) - hans (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: hún, hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennar (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: það, þat (subjekt og objekt) - því (dativ) - þess (genitiv)
Fleirtal[endre]
  • første person: við (subjekt) - okkur (objekt og dativ) - okkar (genitiv)
  • andre person: þið (subjekt) - ykkur (objekt og dativ) - ykkar (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: þeir (subjekt) - þá (objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: þær (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: þau (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)

Eksempel[endre]

  1. ég elska þig - eg elskar deg

Andre former[endre]

ég

Etymologi[endre]

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.