du

Frå Wiktionary - den frie ordboka

Nynorsk[endre]

Ordsoge[endre]

Frå norrønt þú med objektforma þik. Ordet har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Nærskyld med engelsk you fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.

Pronomen[endre]

du (objektform deg)

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøyraren, den som utfører handlinga
    Skal du ikkje vitje mora di snart?

Liketydingar[endre]

  • (personleg pronomen, fyrste person eintal): De (høfleg form)

Omsetjingar[endre]

Sjå òg[endre]


Amanab[endre]

Substantiv[endre]

du

  1. ein slags fugl

Bretonsk[endre]

Adjektiv[endre]

  1. svart (farge)

Dansk[endre]

Pronomen[endre]

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøyraren, den som utfører handlinga

Bøying[endre]

du (subjekt) - dig (objekt) - din m, dit n, dine fl

Etymologi[endre]

Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet þú har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you, fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.


Esperanto[endre]

Talord[endre]

du

  1. to

Etymologi[endre]

Frå latin duo, med samme tyding


Fransk[endre]

Artikkel[endre]

du

  1. "til/av den"
  2. delingsartikkel, vert nytta om uvisse mengder av ting (som engelsk some), men vert ofte ikkje omsett til norsk

Etymologi[endre]

Satt saman av preposisjonen de ("fra", "av") og hankjønnartikkelen le ("den, "det")


Tysk[endre]

Pronomen[endre]

du

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøraren, den som utfører handlinga

Bøying[endre]

du, Du (subjekt) - dich (objekt) - dir (dativ) - deiner (genitiv)

Merk: bøyinga i genitiv uttrykker ikkje eigedom, for å gjere det må ein bruke dein, som vert bøygt i kjønn, tal og kasus.

Etymologi[endre]

Frå gammelhøytysk du, slektsord med gammelengelsk thu, forelda engelsk thou og dei tilsvarande skandinaviske pronomena.


Ido[endre]

Talord[endre]

du

  1. to

Kurdisk[endre]

Talord[endre]

du

  1. talet to

Litauisk[endre]

Talord[endre]

du

  1. talet to

Normannisk[endre]

Substantiv[endre]

du

  1. hertug

Etymologi[endre]

Frå latin dux ("leiar", "kommandør"), frå verbet ducere ("å leie"), frå indoeuropeisk rot deuk- ("å leie"). Slektsord med fransk duc, engelsk duke og mange andre romanske tilsvarande ord.


Svensk[endre]

Pronomen[endre]

du

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøraren, den som utfører handlinga

Bøying[endre]

du (objekt) - dig, dej (objekt) - din m, ditt n, dina fl (genitiv)

Etymologi[endre]

Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet har òg gjeve opphav til dei tilsvarande pronomena i dansk, norsk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.


Walisisk[endre]

Adjektiv[endre]

du

  1. svart (farge)