eg

Frå Wiktionary - den frie ordboka

Gå til: navigering, søk

Innhaldsliste

[endre] Norsk (nynorsk)

Pronomen

eg

  1. personleg pronomen, første person eintal
  2. eins eigen person, eins personlegdom, karakter

[endre] Bøying

[endre] eintal
  • første person: eg (subjekt) - meg (objekt) - min, m, mi, f, mitt, n, mine fl (genitiv)
  • andre person: du (subjekt) - deg (objekt) - din, m, di f, ditt n, dine fl (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: han, den (subjekt) - han, honom, den (objekt) - hans, dens (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: ho, den (subjekt) - ho, henne, den (objekt) - hennar, [hennes], dens (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: det (subjekt og objekt) - dets (genitiv)
[endre] Fleirtal
  • første person: vi, me (subjekt) - oss (objekt) - vår m/f, vårt n, våre fl (genitiv)
  • andre person: de (subjekt) - dykk (objekt) - dykkar (genitiv)
  • tredje person, hankjønn,hokjønn og inkjekjønn: dei (subjekt og objekt) - deira, [deires] (genitiv)

[endre] Eksempel

  1. eg er meg og du er deg
  2. finne sitt rette eg, eg og omverda

[endre] Andre former

jeg (bokmål)

[endre] Andre språk

[endre] Etymologi

Av det norrøne personlege pronomenet ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan. Tyding nr. 2 er eigentleg ein substantivering av dette pronomenet. Bokmålsforma jeg skriv seg frå det norrøne jak, ei sideform av ek.

[endre] Slektsord

jeg (bokmål)

[endre] Dansk

Substantiv

eg m

  1. ei eik (eit tre)

[endre] Bøying

en eg - egen - ege - egene

[endre] Eksempel

  1. egen er det ældste træ i skoven

[endre] Andre språk

[endre] Etymologi

Frå gammaldansk eik (samme som norrønt eik), opphavleg frå urgermansk aiks. Den indoeuropeiske rota med same tyding, derwo-/dreu- har vorte til ordet tre (planten).

[endre] Nederlansk

Substantiv

f

  1. ei harv, reiskap nytta til å smuldre og jamna jorda etter pløying

[endre] Bøying

eg - eggen

[endre] Andre språk

[endre] Færøysk

Pronomen

eg

  1. personleg pronomen, første person eintal

[endre] Bøying

[endre] eintal
  • første person: eg (subjekt) - meg (objekt) - mær (dativ) - mín (genitiv)
  • andre person: (subjekt) - teg (objekt) - tær (dativ) - tín (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum (dativ) - hansara (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennara (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: tað (subjekt og objekt) - (dativ) - tess (genitiv)
[endre] Fleirtal
  • første person: vit (subjekt) - okkum (objekt og dativ) - okkara (genitiv)
  • andre person: tit (subjekt) - tykkum (objekt og dativ) - tykkara (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: teir (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: tær (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: tey (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)

[endre] Eksempel

  1. Eg eti døgurða - eg et middag

[endre] Andre former

jeg (dialekt)

[endre] Andre språk

[endre] Etymologi

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.

[endre] Slektsord

jeg (dialekt)

[endre] Islandsk

Pronomen

  1. forelda form av ég, det personlege pronomenet for første person eintal

[endre] Bøying

[endre] eintal
  • første person: ég, eg (subjekt) - mig, mik (objekt) - mér (dativ) - mín (genitiv)
  • andre person: þú (subjekt) - þig, þik (objekt) - þér (dativ) - þín (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum, hánum (dativ) - hans (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: hún, hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennar (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: það, þat (subjekt og objekt) - því (dativ) - þess (genitiv)
[endre] Fleirtal
  • første person: við (subjekt) - okkur (objekt og dativ) - okkar (genitiv)
  • andre person: þið (subjekt) - ykkur (objekt og dativ) - ykkar (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: þeir (subjekt) - þá (objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: þær (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: þau (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)

[endre] Eksempel

  1. ég elska þig - eg elskar deg

[endre] Andre former

ég

[endre] Etymologi

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.