du

Frå Wiktionary - den frie ordboka
Gå til: navigering, søk

Innhaldsliste

[endre] Nynorsk

[endre] Ordsoge

Frå gamalnorsk þú med objektforma þik. Ordet har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Nærskyld med engelsk you fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.

[endre] Pronomen

du (objektform deg)

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøyraren, den som utfører handlinga
    Skal du ikkje vitje mora di snart?

[endre] Liketydingar

  • (personleg pronomen, fyrste person eintal): De (høfleg form)

[endre] Omsetjingar

[endre] Sjå òg


[endre] Amanab

[endre] Substantiv

du

  1. ein slags fugl

[endre] Bretonsk

[endre] Adjektiv

  1. svart (farge)

[endre] Dansk

[endre] Pronomen

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøyraren, den som utfører handlinga

[endre] Bøying

du (subjekt) - dig (objekt) - din m, dit n, dine fl

[endre] Etymologi

Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet þú har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you, fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.


[endre] Esperanto

[endre] Talord

du

  1. to

[endre] Etymologi

Frå latin duo, med samme tyding


[endre] Fransk

[endre] Artikkel

du

  1. "til/av den"
  2. delingsartikkel, vert nytta om uvisse mengder av ting (som engelsk some), men vert ofte ikkje omsett til norsk

[endre] Etymologi

Satt saman av preposisjonen de ("fra", "av") og hankjønnartikkelen le ("den, "det")


[endre] Tysk

[endre] Pronomen

du

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøraren, den som utfører handlinga

[endre] Bøying

du, Du (subjekt) - dich (objekt) - dir (dativ) - deiner (genitiv)

Merk: bøyinga i genitiv uttrykker ikkje eigedom, for å gjere det må ein bruke dein, som vert bøygt i kjønn, tal og kasus.

[endre] Etymologi

Frå gammelhøytysk du, slektsord med gammelengelsk thu, forelda engelsk thou og dei tilsvarande skandinaviske pronomena.


[endre] Ido

[endre] Talord

du

  1. to

[endre] Kurdisk

[endre] Talord

du

  1. talet to

[endre] Litauisk

[endre] Talord

du

  1. talet to

[endre] Normannisk

[endre] Substantiv

du

  1. hertug

[endre] Etymologi

Frå latin dux ("leiar", "kommandør"), frå verbet ducere ("å leie"), frå indoeuropeisk rot deuk- ("å leie"). Slektsord med fransk duc, engelsk duke og mange andre romanske tilsvarande ord.


[endre] Svensk

[endre] Pronomen

du

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøraren, den som utfører handlinga

[endre] Bøying

du (objekt) - dig, dej (objekt) - din m, ditt n, dina fl (genitiv)

[endre] Etymologi

Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet har òg gjeve opphav til dei tilsvarande pronomena i dansk, norsk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.


[endre] Walisisk

[endre] Adjektiv

du

  1. svart (farge)
Personlege verktøy
Namnerom

Variantar
Handlingar
Navigering
Verktøy
På andre språk