du

Frå Wiktionary - den frie ordboka
Gå til: navigering, søk

Innhaldsliste

Nynorsk [endre]

Ordsoge [endre]

Frå norrønt þú med objektforma þik. Ordet har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Nærskyld med engelsk you fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.

Pronomen [endre]

du (objektform deg)

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøyraren, den som utfører handlinga
    Skal du ikkje vitje mora di snart?

Liketydingar [endre]

  • (personleg pronomen, fyrste person eintal): De (høfleg form)

Omsetjingar [endre]

Sjå òg [endre]


Amanab [endre]

Substantiv [endre]

du

  1. ein slags fugl

Bretonsk [endre]

Adjektiv [endre]

  1. svart (farge)

Dansk [endre]

Pronomen [endre]

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøyraren, den som utfører handlinga

Bøying [endre]

du (subjekt) - dig (objekt) - din m, dit n, dine fl

Etymologi [endre]

Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet þú har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you, fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.


Esperanto [endre]

Talord [endre]

du

  1. to

Etymologi [endre]

Frå latin duo, med samme tyding


Fransk [endre]

Artikkel [endre]

du

  1. "til/av den"
  2. delingsartikkel, vert nytta om uvisse mengder av ting (som engelsk some), men vert ofte ikkje omsett til norsk

Etymologi [endre]

Satt saman av preposisjonen de ("fra", "av") og hankjønnartikkelen le ("den, "det")


Tysk [endre]

Pronomen [endre]

du

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøraren, den som utfører handlinga

Bøying [endre]

du, Du (subjekt) - dich (objekt) - dir (dativ) - deiner (genitiv)

Merk: bøyinga i genitiv uttrykker ikkje eigedom, for å gjere det må ein bruke dein, som vert bøygt i kjønn, tal og kasus.

Etymologi [endre]

Frå gammelhøytysk du, slektsord med gammelengelsk thu, forelda engelsk thou og dei tilsvarande skandinaviske pronomena.


Ido [endre]

Talord [endre]

du

  1. to

Kurdisk [endre]

Talord [endre]

du

  1. talet to

Litauisk [endre]

Talord [endre]

du

  1. talet to

Normannisk [endre]

Substantiv [endre]

du

  1. hertug

Etymologi [endre]

Frå latin dux ("leiar", "kommandør"), frå verbet ducere ("å leie"), frå indoeuropeisk rot deuk- ("å leie"). Slektsord med fransk duc, engelsk duke og mange andre romanske tilsvarande ord.


Svensk [endre]

Pronomen [endre]

du

  1. personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøraren, den som utfører handlinga

Bøying [endre]

du (objekt) - dig, dej (objekt) - din m, ditt n, dina fl (genitiv)

Etymologi [endre]

Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet har òg gjeve opphav til dei tilsvarande pronomena i dansk, norsk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.


Walisisk [endre]

Adjektiv [endre]

du

  1. svart (farge)