du
Innhaldsliste |
[endre] Nynorsk
[endre] Ordsoge
Frå gamalnorsk þú med objektforma þik. Ordet har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Nærskyld med engelsk you fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.
[endre] Pronomen
du (objektform deg)
- personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøyraren, den som utfører handlinga
- Skal du ikkje vitje mora di snart?
[endre] Liketydingar
- (personleg pronomen, fyrste person eintal): De (høfleg form)
[endre] Omsetjingar
|
[endre] Sjå òg
| Subjektform | Objektform | Eigeform/Eigedomspronomen | |
|---|---|---|---|
| Eintal | |||
| Fyrste person | eg | meg | min m |
| Andre person | du | deg | din m |
| Tredje person m | han | han, honom | hans |
| Tredje person f | ho | ho, henne | hennar |
| Tredje person n | det, dat1 | det, dat1 | dess 2 |
| Fleirtal | |||
| Fyrste person | me, vi | oss | vår m |
| Andre person | de | dykk | dykkar |
| Tredje person | dei | dei, deim1 | deira |
| Merknader | |||
| 1ikkje lenger med i den gjeldande offisielle rettskrivinga | |||
| 2sjeldan eller litterært | |||
[endre] Amanab
[endre] Substantiv
du
- ein slags fugl
[endre] Bretonsk
[endre] Adjektiv
- svart (farge)
[endre] Dansk
[endre] Pronomen
- personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøyraren, den som utfører handlinga
[endre] Bøying
du (subjekt) - dig (objekt) - din m, dit n, dine fl
[endre] Etymologi
Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet þú har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you, fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.
[endre] Esperanto
[endre] Talord
du
[endre] Etymologi
Frå latin duo, med samme tyding
[endre] Fransk
[endre] Artikkel
du
- "til/av den"
- delingsartikkel, vert nytta om uvisse mengder av ting (som engelsk some), men vert ofte ikkje omsett til norsk
[endre] Etymologi
Satt saman av preposisjonen de ("fra", "av") og hankjønnartikkelen le ("den, "det")
[endre] Tysk
[endre] Pronomen
du
- personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøraren, den som utfører handlinga
[endre] Bøying
du, Du (subjekt) - dich (objekt) - dir (dativ) - deiner (genitiv)
Merk: bøyinga i genitiv uttrykker ikkje eigedom, for å gjere det må ein bruke dein, som vert bøygt i kjønn, tal og kasus.
[endre] Etymologi
Frå gammelhøytysk du, slektsord med gammelengelsk thu, forelda engelsk thou og dei tilsvarande skandinaviske pronomena.
[endre] Ido
[endre] Talord
du
[endre] Kurdisk
[endre] Talord
du
- talet to
[endre] Litauisk
[endre] Talord
du
- talet to
[endre] Normannisk
[endre] Substantiv
du
[endre] Etymologi
Frå latin dux ("leiar", "kommandør"), frå verbet ducere ("å leie"), frå indoeuropeisk rot deuk- ("å leie"). Slektsord med fransk duc, engelsk duke og mange andre romanske tilsvarande ord.
[endre] Svensk
[endre] Pronomen
du
- personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøraren, den som utfører handlinga
[endre] Bøying
du (objekt) - dig, dej (objekt) - din m, ditt n, dina fl (genitiv)
[endre] Etymologi
Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet har òg gjeve opphav til dei tilsvarande pronomena i dansk, norsk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.
[endre] Walisisk
[endre] Adjektiv
du
- svart (farge)