hund

Nynorsk

Substantiv

hund m (bunde eintal hunden, ubunde fleirtal hundar, bunde fleirtal hundane)

hund

1. husdyr i slekt med ulv; Canis familiaris

Synonym

• bikkje
• bisk
• bissevov
• kjøter
• rakke
• tispe

Omsetjingar

husdyr

Afrikaans: hond Arabisk: كلب m Baskisk: zakur, txakur Bokmål: hund m Dansk: hund m Engelsk: *Esperanto: hundo Finsk: koira Fransk: chien m Fulfulde: rawaandu ndu Færøysk: hundur m Gresk (klassisk): κύων m/f Gresk (moderne): σκύλος m Haitiansk: chen Hausa: kàrē m Hebraisk (moderne): כלב (kélev) m Indonesisk: anjing Irsk: madra, gadhar m Islandsk: hundur m Italiensk: cane m Jiddisch: הונט (hunt) m Kastiljansk (spansk): perro m Katalansk: gos m

Koreansk: 개 (gae) Mandarin: 狗 (gǒu) 条 (tiáo) Nahuatl: itzcuintli Nederlandsk: hond m Nedertysk: Hund m Nēhiwēwin (cree): ᐊᑎᒻ (atim) a Nordsamisk: beana Ojibwe: animosh a Pennsylvaniatysk: Hund m Persisk: سگ (sag) Portugisisk: cão m Romanes: žukél m Russisk: собака (sobáka) f Shona: imbwa Skandoromani: júkklo m Skotskgælisk: cù m Svensk: hund m Swahili: mbwa Sørsamisk: bienje Tyrkisk: köpek Tysk: Hund m Ungarsk: kutya Vietnamesisk: chó Walisisk: ci m