frukt
Nynorsk[endre]
Ordsoge[endre]
Frå seint norrønt fruktr, frå mellomlågtysk, frå latin.
Substantiv[endre]
frukt (bunde eintal frukta, ubunde fleirtal frukter, bunde fleirtal fruktene)
- dekkemne hjå dekkfrøingar som vert omlaga etter frøinga
- etande, saftig og kjøtrik frukt som har ein viss storleik
- Det finst mange ulike frukter.
- verknad, godt resultat
- Dei har hausta fruktene av arbeidet deira.
Omsetjingar[endre]
etande dekkemne frå planter
Kjelder[endre]
- «frukt» i Nynorskordboka.