hund
Frå Wiktionary - den frie ordboka
Innhaldsliste |
Substantiv
hund
[endre] Bøying
ein hund - hunden - hundar - hundane
[endre] Synonym
[endre] Andre språk
- Afrikaans: hond
- Arabisk: كلب (kalb) m
- Baskisk: zakur, txakur
- Bokmål: hund m
- Dansk: hund m
- Engelsk:
- Esperanto: hundo
- Finsk: koira
- Fransk: chien m
- Fulfulde: rawaandu ndu
- Færøysk: hundur m
- Gresk (klassisk): κύων m/f
- Gresk (moderne): σκύλος m
- Haitiansk: chen
- Hausa: kàrē m
- Hebraisk (moderne): כלב (kélev) m
- Indonesisk: anjing
- Irsk: madra, gadhar m
- Islandsk: hundur m
- Italiensk: cane m
- Jiddisch: הונט (hunt) m
- Kastiljansk (spansk): perro m
- Katalansk: gos m
- Koreansk: 개 (gae)
- Mandarin: 狗 (gǒu) 条 (tiáo)
- Nahuatl: itzcuintli
- Nederlandsk: hond m
- Nedertysk: Hund m
- Nēhiwēwin (cree): ᐊᑎᒻ (atim) a
- Nordsamisk: beana
- Ojibwe: animosh a
- Pennsylvaniatysk: Hund m
- Persisk: سگ (sag)
- Portugisisk: cão m
- Romanes: žukél m
- Russisk: собака (sobáka) f
- Shona: imbwa
- Skandoromani: júkklo m
- Skotskgælisk: cù m
- Svensk: hund m
- Swahili: mbwa
- Sørsamisk: bienje
- Tyrkisk: köpek
- Tysk: Hund m
- Ungarsk: kutya
- Vietnamesisk: chó
- Walisisk: ci m
