Urgermansk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Urgermansk språk)
Kart over det som blir sett på som det urgermanske området.

Urgermansk eller frumgermansk er urspråket som blir rekna for å vera opphavet åt dei germanske språka, mellom anna islandsk, norsk, svensk, dansk, jiddisch, tysk, skotsk, engelsk, nederlandsk, afrikaans og frisisk.

Det urgermanske språket delte seg i tre språkgreiner, dei austgermanske, dei nordgermanske og dei vestgermanske språka. Dei austgermanske språka er utdøydd, det mest kjende av dei er gotisk.

Den nordgermanske greina, urnordisk, delte seg i vestnordisk (gammalnorsk og islandsk) og austnordisk (svensk og dansk). I seinmellomalderen førte lågtysk språkpåverknad i til at norsk utvikla seg parallelt med dansk og svensk. Den vestgermanske greina har ein austleg (tysk, nederlandsk) og ein vestleg (engelsk, frisisk) del.

Den klassiske innføringa i germansk språkvitskap er Krahe og Meid 1969, ei nyare framstillinger Voyles 1992.

Lydendringar i overgangen frå førgermansk til urgermansk[endre | endre wikiteksten]

Dette oversynet systematiserer lydendringar presentert i faglitteraturen.

Grimms lov: Ein kjedereaksjon på tre sett av klusilar.

  • Ustemte klusilar blir frikativar viss dei ikkje kjem etter ein annan obstruent.
    • /p/ > /ɸ/ (f) — *ph₂tḗr "father" > *fəþḗr > *fadēr
    • /t/ > /θ/ (þ) — *tód "det" > *þód > *þat
    • /k/ > /x/ (h) — *kátus "kamp" > *háþus > *haþuz; *h₂eǵs- "aksel" > (ustemt) *aks- > *ahs- > *ahsō
    • /kʷ/ > /xʷ/ (hw) — *kʷód "what" > *hʷód > *hwat
    • Sekvensane /sp/, /st/, /sk/ og /skʷ/ er som før.
  • Stemte klusilar blir ustemt:
    • /b/ > /p/*h₂ébōl "eple" > *ápōl > *aplaz
    • /d/ > /t/*h₁dóntm̥ "tann, akk." > *tónþum > *tanþų; *kʷód "kva" > *hʷód > *hwat
    • /g/ > /k/*wérǵom "arbeid" > *wérgom > *wérkom > *werką
    • /gʷ/ > /kʷ/*gʷémeti "trø 3sg." > *kʷémeþi > *kwimidi "kome 3sg."
  • Aspirerte klusilar blir stemte klusilar eller frikativar (sjå nedanfor):
    • /bʰ/ > /b/ ([b,β]) — *bʰéreti "bere 3Sg." > *béreþi > *biridi
    • /dʰ/ > /d/ ([d,ð]) — *dʰóh₁mos "dom" > *dṓmos > *dōmaz "dom"
    • /gʰ/ > /g/ ([g,ɣ]) — *gʰáns "gås" > *gáns > *gans
    • /gʷʰ/ > /gʷ/ ([gʷ,ɣʷ]) — *sóngʷʰos "song" > *sóngʷos > *sangwaz "song"

Verners lov: ustemte frikativar blir stemt viss dei kjem etter ei trykklett staving:

  • /ɸ/ > [β]*upéri "over" > *uféri > *ubéri > *ubiri
  • /θ/ > [ð]*tewtéh₂ "tribe" > *þewþā́ > *þewdā́ > *þeudō
  • /x/ > [ɣ]*h₂yuHn̥ḱós "young" > *yunkós > *yunhós > *yungós > *jungaz (with -z by analogy)
  • /xʷ/ > [ɣʷ]*kʷekʷléh₂ "wheels (collective)" > *hʷehʷlā́ > *hʷegʷlā́ > *hweulō
  • /s/ > [z]*h₁régʷeses "of darkness" > *rékʷeses > *rékʷezez > *rikwiziz; *kʷékʷlos "wheel" > *hʷéhʷlos > *hʷéhʷloz > *hwehwlaz
  • Dette gjeld også ein del ord som som regel var trykklett — *h₁ésmi, trykklett *h₁esmi "eg er" > *esmi > *ezmi > *immi; *h₁sénti, trykksvak *h₁senti "dei er" > *senþi > *sendi > *sindi (dei trykksterke variantane, som ville ha vore *ismi og *sinþi, er tapt)

Trykk blir flytta til første staving. Det kontrastive trykket i urindoeuropeisk forsvinn, og Verners lov blir fonematisert.

Assimilering av sonorantar:

  • /nw/ > /nn/*ténh₂us "tynn" ~ fem. *tn̥h₂éwih₂ > *tn̥h₂ús ~ *tn̥h₂wíh₂ > *þunus ~ *þunwī > *þunus ~ *þunnī > *þunnuz ~ *þunnī
  • /ln/ > /ll/*pl̥h₁nós "full" > *fulnos > *fullos > *fullaz. Denne utviklinga er seinare enn kontakt med samiske språk, jf. lånordet *pulna > ursamisk *polnē "ås".[1]
  • /zm/ > /mm/*h₁esmi "I am, unstr." > *ezmi > *emmi > *immi

Trykksvak /ew/ > /ow/ før konsonant eller ordfinalt — *-ews "u-stamme gen. sg." > *-owz > *-auz

Trykksvak /e/ > /i/, men ikkje før /r/*-éteh₂ "abstrakt substantivsuffiks" > *-eþā > *-iþā > *-iþō

  • Trykksvak /ej/ blir drege saman til /iː/*-éys "i-stem gen. sg." > *-iys > *-īs > *-īz (med -z via analogi)
  • /e/ før /r/ blir seinare /ɑ/ bmen ikkje før etter i-omlyden.

Trykksvak /ji/ > /i/*légʰyeti "Ho ligg" ~ *légʰyonti "dei ligg" > *legyidi ~ *legyondi > *legidi ~ *legyondi > *ligiþi ~ *ligjanþi (med -þ- via analogi)

  • Prosessn resulterer i ein diftong frå ein ein opphavleg sekvens av to stavingar — *-oyend "tematisk optativ 3pl" > *-oyint > *-oint > *-ain; *áyeri "om morgonen" > *ayiri > *airi "tidleg"; *tréyes "tre" > *þreyiz > *þreiz > *þrīz
  • Sekvensen /iji/ blir til /iː/*gʰósteyes "framande, nom. pl." > *gostiyiz > *gostīz > *gastīz "gjestar"

Samanfall av ikkje-høge bakre vokalar:

  • /o/, /a/ > /ɑ/*gʰóstis "framand" > *gostiz > *gastiz "gjest"; *kápros "bukk" > *hafraz
  • /oː/, /aː/ > /ɑː/*dʰóh₁mos "ting" > *dōmoz > *dāmaz > *dōmaz "judgement"; *swéh₂dus "søt" > *swātuz > *swōtuz
  • /oːː/, /aːː/ > /ɑːː/ (â) — *séh₁mō "såkorn" > *sēmô > *sēmâ > *sēmô; *-eh₂es "eh₂-stem nom. pl." > *-âz > *-ôz

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Aikio, Ante (2006). «On Germanic-Saami contacts and Saami prehistory». Suomalais-Ugrilaisen Seuran Aikakauskirja 91: 9–55. 

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Krahe, Hans and Meid, Wolfgang (1969): Germanische Sprachwissenschaft, 3 bind. Berlin: de Gruyter.
  • Lehmann, W. P. (1961): A Definition of Proto-Germanic, Language 37, 67ff.
  • Joseph B. Voyles (1992): Early Germanic Grammar. London: Academic Press. ISBN 0-12-728270-X.
    Spire Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.