Energi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Partikkelfysikk
Teoriar
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselverknad
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Eigenskapar
Energi
Rørslemengd
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning

Energi (frå gresk ενέργεια (energeia, styrke) er ein skalar fysisk storleik som uttykker ein lekam, eller eit system av lekamar, si evne til å endra tilstand. I naturvitskapen er energi ein grunnleggjande storleik hjå alle fysiske system. Det er eit uttrykk for eit potensial til å utføre arbeid. Energi kan ikkje verta borte, eller brukast opp; ei form for energi kan berre gå over i ei annan energiform. Ein skil mellom statisk og kinetisk (dynamisk) energi. SI-eininga for energi er joule (J).

Som døme på energiformer kan ein namna:

Tidlegare blei energi beskriven i forhold til enkle observerte effektar. For det er alltid slik at når eit objekt har forandra seg, er energi blitt utveksla med omgivelsane. Da ein forstod at det som skapar endringane kan lagrast i objekt, blei omgrepet energi innført som potensialet for endring samt storleiken av endringa.

Spire Denne fysikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.