blåse

Nynorsk

Ordsoge 1

Andre former

• (tidlegare rettskrivingar) blåsa

Substantiv

blåse  (bunde eintal blåsa, ubunde fleirtal blåser, bunde fleirtal blåsene)

1. luftfylt kule som vert brukt til fløyt
2. blære

Ordsoge 2

Frå norrønt blása.

Andre former

• blåsa (a-infinitiv)

Verb

blåse

1. luft som er i strøymande rørsle
2. å verte ført av vind eller anna luftstraum
3. presse luft ut av lungene
4. lage lufstraum med reiskap, til dømes belg
5. få fram tonar med blåseinstrument, til dømes trompet

Bøying

    Bøying av blåse

Bøygning 1
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum partisipp	Refleksiv form	Presens partisipp
blåse	blæs	bles	blåse/blåsi	blåsast	blåsande
Bøygning 2
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum partisipp	Refleksiv form	Presens partisipp
blåse	blåser	blåste	blåst	blåsast	blåsande

Liketydingar

• brise
• gufse
• lufte
• puste
• vifte
• pipe
• plystre
• suse
• trompetere
• tute